Sikring av e-poster fra offentlig sektor: Den ultimate guiden til e-postautentisering for offentlige etater.

"E-postsikkerhet er ikke en luksus, det er en nødvendighet."

Offentlige organisasjoner er avhengige av e-post som et middel til å utveksle sensitiv informasjon, koordinere aktiviteter og samhandle med publikum. Offentlige organisasjoner må gå raskt for å sikre sin e-postkommunikasjon mot sikkerhetsbrudd. E-postsikkerhet må inkludere e-postautentisering. Derfor er det avgjørende at offentlige organisasjoner krypterer sin kommunikasjon og beskytter sensitive data.

Offentlige organisasjoner er regelmessig målet for nettkriminelle som ønsker å sabotere høyprofilerte initiativer eller tjene penger. Det har vært en rekke fremtredende nettangrep mot statlige institusjoner de siste årene. Det har også ført til at driften har blitt forstyrret og viktig informasjon gått tapt. Betydningen av e-postsikkerhet i offentlige organisasjoner og etterspørselen etter pålitelige e-postautentiseringsløsninger har blitt brakt frem av disse overgrepene.

Konsekvensene av et vellykket e-postbasert angrep kan være ødeleggende for offentlige etater. Tap av sensitiv informasjon kan føre til økonomisk tap, skade på omdømmet og driftsforstyrrelser. Å miste troverdighet kan føre til en betydelig krise for byrået.

The Four Horsemen of the Email Apocalypse.

Nettkriminelle bruker listige e-postbaserte angrep og venter på å slå til mens de gjemmer seg i postbokser eller andre sårbare områder. Phishing, skadelig programvare, spyd-phishing, hackede bedrifts-e-poster og kompromitterte nettsteder er bare en håndfull av risikoene som kan skade bedriften din og stjele konfidensiell informasjon. For å bekjempe cybersvindel må e-postsikkerheten styrkes, siden disse nettsvindlere kan lure hvem som helst når som helst ved å ta dem på vakt.

• Phishing – Phishing er et slags e-postbasert angrep. Her prøver angriperen å overbevise offeret til å røpe privat informasjon som påloggingsinformasjon eller økonomisk informasjon. Nettkriminelle kan rette disse overgrepene mot offentlige institusjoner, potensielt kompromittere kritiske data og forstyrre forretningsdriften.
• Spyd-phishing – Nettkriminelle bruker en svært målrettet og sofistikert teknikk for å svindle organisasjoner, kalt spyd-phishing. Hackere retter seg mot spesifikke individer eller grupper i en organisasjon for å få tilgang til sensitiv informasjon om selskapet. For å beskytte mot denne typen angrep, må organisasjoner implementere avanserte e-postsikkerhetsprotokoller og gjennomføre regelmessig sikkerhetsopplæring for sine ansatte. Og dette kan være utfordrende å oppdage, noe som resulterer i innhenting av konfidensielt materiale eller forstyrrelse av operasjoner.
• Forretnings-e-postkompromiss – Business e-post kompromittering eller BEC. I dette scenariet utgir hackeren seg som et anerkjent selskap eller et offentlig organ for å lure målet deres til å røpe sensitive data. En slik uredelig aktivitet har et høyt risikonivå, da det potensielt kan resultere i et betydelig økonomisk tap for organisasjonen.
• Skadelig programvare – en skadelig programvare som brukes til å innhente konfidensielle data eller forstyrre forretningsdriften, utgjør en alvorlig risiko. Denne typen nettangrep gir angriperen tilgang inne i systemet som fører til ytterligere datainnbrudd eller driftsforstyrrelser i selskapet.

Nylig svindel og hacking av statlige institusjoner: Statistikk.

Statsinstitusjonene har vært utsatt for flere svindel og hacks de siste årene. Og de fleste av dem er veldig seriøse.

• India har opplevd 42 % av løsepengeprogramvare, spesielt i Maharashtra.
• De Federal Trade Commission (FTC) har mottatt over 1,3 millioner påstander angående offisielle bedragere i USA siden 2014. Indian Computer Emergency Response Team, eller CERT-In, uttalte at det var 6,07 lakh cyberhendelser innen juni 2020, som er lik summen av de siste fire årene. Siden den gang har hendelsene økt.
• Personer mellom 20 og 59 år blir ofte ofre for hackere, og de 80 år og eldre rapporterer at de lider et gjennomsnittlig tap på $2700 USD, ifølge en FTC forske.

Potensielle konsekvenser av brudd på e-postsikkerhet:

• Tap eller tyveri av sensitiv informasjon, for eksempel økonomiske data, personlig informasjon og konfidensiell forretningsinformasjon.
• Skade på en organisasjons omdømme og tap av kundetillit.
• Økonomiske tap, som bøter og økte advokatutgifter.
• Forstyrrelser i forretningsdriften.
• Økt risiko for ytterligere nettangrep, ettersom angripere kan bruke stjålet informasjon for å få tilgang til andre systemer eller starte spyd-phishing-angrep.
• Juridisk ansvar eller regulatoriske tiltak hvis sensitiv informasjon ikke er tilstrekkelig beskyttet.

Hvordan fungerer e-postautentisering?

Å bekrefte legitimiteten til en e-postmelding og bekrefte at domenet som er gjort krav på sendte den, er prosessen med e-postautentisering, og det bidrar til å forhindre e-postsvindel og phishing-angrep.

1. SPF (Retningslinjer for avsender): An SPF rekord er en DNS post som spesifiserer hvilke e-postservere som er autorisert til å sende e-post på vegne av et domene. Når en e-post mottas, kan den mottakende serveren sjekke SPF posten for å se om serveren som sendte e-posten er autorisert.
2. DKIM (Domene-nøkler identifisert e-post): DKIM bruker digitale signaturer for å autentisere e-postmeldinger. Når en e-post sendes, legges den til en digital signatur. Den mottakende serveren kan deretter bruke domenets offentlige nøkkel for å bekrefte signaturen og autentisere meldingen.
3. DMARC (Domenebasert meldingsautentisering, rapportering og samsvar): DMARC er en e-postautentiseringsprotokoll som bygger på SPF og DKIM for å gi en mekanisme for e-postmottakere for å sjekke at innkommende meldinger er legitime. Det lar også e-postdomeneeieren spesifisere hva som skal gjøres hvis en melding mislykkes med autentisering.

Hvordan kan Email Auth som en tjeneste være en redningsmann for dette problemet?

Ved å bekrefte legitimiteten til e-poster kan EmailAuth som en tjeneste, som DMARC , SPF og DKIM , effektivt forhindre phishing-angrep. Ved å implementere DMARC kan organisasjoner:

• Autentiser avsenderdomener og forhindre e-postforfalskning
• Oppdag og blokker phishing-e-poster før de når mottakere
• Gi en rapporteringsmekanisme for å forstå omfanget av e-postmisbruk og phishing-forsøk
• Beskytt merkevareomdømmet og kundenes tillit
• Forbedre samsvar med personvernforskrifter

Et kritisk skritt for å sikre e-postsystemer og sikre sensitiv informasjon er implementeringen av DMARC . Organisasjoner kan redusere faren for svindlere som drar fordel av e-postsystemfeil ved å autentisere e-poster.

Bruk av DMARC viser en "forpliktelse" til personvern- og databeskyttelseslover. Organisasjoner kan redusere risikoen for phishing-angrep og ta forebyggende tiltak for å beskytte e-postdomenene deres mot uautorisert bruk ved å bruke DMARC . Å opprettholde samsvar og forhindre mulige juridiske og økonomiske konsekvenser avhenger av det.

Beste praksis for implementering av e-postautentisering i offentlige etater.

Her er noen beste fremgangsmåter for implementering av e-postautentisering i offentlige etater:

1. Start med å identifisere de spesifikke behovene og kravene til organisasjonen, inkludert hvilke typer e-postkommunikasjon som må beskyttes og hvilket sikkerhetsnivå som er nødvendig.
2. Implementere SPF, DKIM, og DMARC -poster for å beskytte mot e-postforfalskning og phishing-angrep. Dette vil bidra til å sikre at e-postkommunikasjon er klarert av mottakerne og redusere risikoen for at sensitiv informasjon blir stjålet eller kompromittert.
3. For et ekstra lag med beskyttelse for å bekjempe de banebrytende cyberangrepene, er det nødvendig å ha BIMI (Merkevareindikatorer for meldingsidentifikasjon) implementert også. Det muliggjør bruk av merkekontrollerte logoer hos kundene og klientene mens de sender e-post. Og den stoler på synlighet og troverdighet blant folk.
4. Hold autentiseringsposter oppdatert ved regelmessig å gjennomgå og oppdatere SPF , DKIM og DMARC registrerer etter behov. Dette vil bidra til å sikre at bare autoriserte servere er i stand til å sende e-post på vegne av byrået, og at e-postkommunikasjon ikke blir forstyrret.
5. Benytt deg av DMARC -rapporter som overvåker e-postautentiseringsprosessen og identifiser eventuelle problemer eller potensielle problemer.
6. Implementer en policy for håndtering av e-postsikkerhetsbrudd, inkludert prosedyrer for hendelsesrespons, varsling og gjenoppretting.
7. Lær ansatte om viktigheten av e-postsikkerhet og hvordan man identifiserer og rapporterer mistenkelige e-postmeldinger.
8. Gjennomgå og oppdater e-postsikkerhetsinfrastrukturen regelmessig for å sikre at den forblir oppdatert med de nyeste sikkerhetsprotokollene og -teknologiene.
9. Arbeid med en pålitelig tredjepartsleverandør for å administrere distribusjon og vedlikehold av teknologi for e-postautentisering, samt å tilby løpende sikkerhetsstøtte og overvåking.

"Det sanne målet for ethvert samfunn kan finnes i hvordan det behandler sine mest sårbare medlemmer."

— Mahatma Gandhi.

Dette gjelder også offentlige etater, ettersom de er beskyttere av innbyggerne. Det er deres ansvar å sørge for sikkerheten til innbyggernes informasjon.

Ettersom cybertruslene fortsetter å øke, har e-postautentisering blitt en viktig forsvarsmekanisme mot e-postsvindel og phishing-angrep. Det er viktig for offentlige etater å implementere, vedlikeholde og trene sine ansatte på disse sikkerhetsprotokollene. Dette vil sikre sikkerheten og tilliten til deres e-postkommunikasjon.

Planlegger du å sikre merkevaren din fra den harde virkeligheten med nettkriminalitet? Du har kommet til rett sted!

Bestill en gratis demo!